Vi kjører matavfallet til Romerike biogassanlegg i Nes på Romerike som behandler kildesortert matavfall.
Fra matavfallet produseres biogass og biogjødsel som kan brukes som innsatsmiddel i økologisk landbruk. Biogassen er CO2-nøytral, og vurderes som et av de mest miljøvennlige drivstoffene tilgjengelig i dag. Biogjødselen inneholder mange viktige næringsstoffer og kan erstatte eller supplere, dagens fossile kunstgjødsel i landbruket.
Les mer ...
Biologisk behandling av matavfall
Matavfall som benyttes til produksjon av biogass og biogjødsel, må først gjennom en omfattende forbehandling for at sluttproduktet skal ha rett kvalitet til våre kunder.
Trinn 1-3: Forbehandling og fjerning av ikke-organiske elementer
- En kvern åpner de grønne posene og kverner matavfallet.
- Matavfallet fraktes videre på et bånd forbi en magnet som fjerner metall i avfallet. Metallet transporteres til en egen kontainer for materialgjenvinning.
- Matavfallet fraktes videre inn i en bioseparator (vaske maskin), hvor plast og annet ikke-biologisk materiale sorteres ut i vaskeprosessen. I bioseparatorene moses matavfallet og blir til et flytende biosubstrat. Deretter føres matavfallet til en blandetank hvor matavfallet kvernes ytterligere, før det til slutt føres gjennom en skrupresse med en sil med hulldiameter på 10 mm. Silen fjerner små plastbiter og fremmedelementer.
Trinn 4: Mellomlagring i buffertank
Matavfallet er på dette stadiet et flytende biosubtrat med partikkelstørrelse på maksimalt 10 mm. Substratet overføres til mellomlagring i tre lagertanker. Forbehandlingen er en vekselvis prosess, og lagringstankene sikrer at substratet til enhver tid har jevn kvalitet. Jevn kvalitet vil si optimal drift av bakteriekulturen i bioreaktorene. Forbehandlingstrinnet avsluttes her.
Trinn 5-7: Termisk hydrolyseprosess
Fra mellomlagringstankene pumpes biosubstratet inn i flere trykktanker. Prosessen heter termisk hydrolyse (THP), og er en steriliseringsprosess hvor substratet blir patogenfritt (bakteriefritt).
Den første delen av THP er en forvarmingstank (pulper) der substratet varmes til ca. 80-100 °C. Deretter pumpes det forvarmede substratet inn i en reaktortank hvor det trykkokes ved ca. 4-5 bar på ca. 133 °C i rundt 20 minutter.
THP-prosessen gjør at patogener, ugressfrø, sopp og plantesykdommer drepes, samt at cellestrukturen i substratet ødelegges. THP-prosessen avsluttes ved å slippe substratet over til en såkalt «flashtank», som er en buffertank hvor substratet kjøles ned før det pumpes til bioreaktorene. Når matavfallet «flashes», det vil si slippes over i tanken, eksploderer celleveggene i substratet som følge av trykkendringen. Dette gjør celleveggene i matavfallet lett tilgjengelig for bakteriene i bioreaktorene. Varmen som utvikles fra THP-prosessen, hentes ut av varmevekslere og gjenbrukes i anlegget. THP-prosessen bidrar også til økt hastighet på den biologiske nedbrytningen, som resulterer i økt biogassproduksjon.
Trinn 8: Utråtning i bioreaktorer
Biogassanlegget har to bioreaktorer som hver rommer 3 200 m3. Matsubstratet som nå er patogenfritt (sterilt), pumpes inn i bioreaktorene hvor det brytes ned av en bakteriekultur ved anaerobe forhold (uten oksygen).
Temperaturen i bioreaktorene er 39-40 °C og oppholdstiden er ca. 24 dager. Biogassen som produseres fra råtneprosessen, består av ca. 60 % metan (CH4) og 40 % karbondioksid (CO2).
Etter 24 dager er substratet i reaktortanken fullstendig nedbrutt og det er dannet en biorest. Bioresten (biogjødsel) flyter over kanten av bioreaktoren gjennom en sil for fjerning av uønskede partikler og pumpes videre til en lagertank. Når prosessen i bioreaktorene er ferdig, fortsetter gass- og gjødselproduksjonen hver for seg.